Har vi egentlig fått dårligere råd? Eller føles det bare sånn?

Av: Dato: Boligmarkedet

Da Statistisk sentralbyrå (SSB) nylig la frem rapporten Økonomisk utsyn i dag, kom de med en konklusjon mange vil reagere på.  Nordmenn har ikke fått dårligere råd de siste årene – tvert imot.

For deg med boliglån føles det ekstra tungt når renten ikke går ned eller til og med kanskje går opp igjen. Her er det en liten trøst i at verdien på lånet ditt minker i kjøpekraft, se mer om det nedenfor.

På tross av positiv statistikk opplever mange det motsatte. Hvordan kan begge deler være sant samtidig?

Les artikkel i Aftenposten om rapporten.

Følelse og fakta

En viktig forklaring ligger i hvordan vi oppfatter økonomi i hverdagen.

SSB-forsker Audun Langørgen peker på noe veldig gjenkjennelig:
Vi legger mest merke til prisene på det vi kjøper ofte – mat, strøm og drivstoff. Når disse øker, føles det som om alt blir dyrere.

Men økonomien vår er større enn handlekurven.

Er du boligeier kan inflasjon faktisk jobbe for deg

Her er det mange snubler litt – fordi det føles bakvendt.

Når prisene stiger (inflasjon), skjer to ting samtidig:

  • Lønnene øker (for de fleste over tid)
  • Verdien av gjelden din synker i kjøpekraft

La oss gjøre det konkret:

Hvis du har 1 million i lån og prisene stiger med 3,5 %, så er ikke millionen like “tung” lenger.

I realverdi tilsvarer den nå omtrent 966 000 kroner.

Du skylder fortsatt samme beløp i kroner – men på litt sikt “koster” det deg mindre å bære det.

Det er dette Langørgen sikter til når han sier at mange boligeiere undervurderer inflasjonsgevinsten på lånet sitt.

Men hvorfor kan det føles det verre for boligeiere?

Fordi det er en annen kraft som virker samtidig: renteøkninger.

Når Norges Bank setter opp renten:

  • Månedlige utgifter øker umiddelbart
  • Belastningen på økonomien merkes med én gang

Inflasjonsgevinsten derimot?

  • Den er usynlig
  • Den skjer gradvis over tid

Resultatet er at mange boligeiere føler at de har fått dårligere råd – selv om den langsiktige økonomiske effekten ikke nødvendigvis er negativ.

Kort og lang sikt

Dette er egentlig kjernen i hele diskusjonen:

Kort sikt:

  • Høyere renter
  • Dyrere hverdagsutgifter
  • Strammere økonomi

Lang sikt:

  • Lønnsvekst
  • Lavere realverdi på gjeld
  • Økt formue for boligeiere

Begge deler er sanne samtidig – men vi kjenner mest på det som skjer nå.

Vi som har opplevd å ha gjeld over mange år har kjent på at verdien av denne har minket over tid, og ikke bare på grunn av avdragsbetaling. Lønnsøkninger og inflasjon har hjulpet til.

Hva betyr dette for deg som vurderer boligkjøp?

Det betyr ikke at “det alltid lønner seg” å ta opp lån. Det er en forenkling som kan bli farlig.

Men det betyr:

  • Inflasjon er ikke bare en fiende – den kan også redusere gjeldsbyrden din
  • Renteøkninger gjør vondt her og nå, men er ikke hele bildet
  • Økonomien må vurderes over tid, ikke bare fra måned til måned

Det viktigste er fortsatt det samme:

– Du må ha økonomi til å tåle renteøkninger

– Du må ha en buffer

–  Du må forstå din egen økonomiske situasjon

Her spiller både boliglånsforskriften og bankenes vurderinger en viktig rolle som hjelper deg med å ikke ta opp for mye i lån.

Hvorfor helhetsbildet er så viktig

SSB sin analyse er nettopp det: et helhetsbilde.

Men din økonomi er ikke nødvendigvis et gjennomsnitt.

  • Er du pensjonist? Da kan bildet være annerledes
  • Har du høy gjeld? Da merker du renteøkninger sterkere
  • Har du stabil inntekt? Da får du bedre effekt av lønnsvekst

Så… har vi fått bedre råd?

På papiret – ja, mange har det.

I hverdagen – ikke nødvendigvis for alle.  Og det er akkurat derfor dette temaet skaper så sterke reaksjoner.  Men forskere og også politikere (håper jeg!) må forholde seg til fakta om landets økonomi.

Alt henger sammen med alt.

Inflasjon, rente, lønn og boligmarked påvirker hverandre hele tiden.
Derfor er det viktig å løfte blikket og se litt lengre frem enn neste måned..

Det gir  deg et bedre grunnlag for gode valg.

 

Kommentarer (0)

Se opp ! KI gjør boligannonser penere enn virkeligheten

Av: Dato: Rådgivning

Kunstig intelligens er i ferd med å gjøre sitt inntog i boligannonser. Bilder kan nå forbedres, endres og til og med delvis rekonstrueres ved hjelp av KI. Hensikten er ofte å gjøre presentasjonen mer attraktiv – men utviklingen gjør at du som er boligkjøper må være mer på vakt.

Tidligere handlet boligannonser mest om styling, gode kameravinkler og riktig lys. Nå kan teknologien gå mye lenger. KI kan for eksempel gjøre gresset grønnere, himmelen blåere eller endre detaljer i omgivelsene slik at boligen fremstår mer innbydende enn den egentlig er.

Det kan virke uskyldig. Men konsekvensen er at mer ansvar i praksis flyttes over på deg som kjøper.

Når boligbildene ikke lenger viser virkeligheten

Boligannonser har alltid blitt “sminket” litt. Det er ikke nytt. Forskjellen nå er at teknologien gjør det mulig å endre mer enn bare lys og farger.

I dag kan:

  • Omgivelser forskjønnes digitalt
  • Hagen fremstå mer velstelt enn den er
  • Små mangler tones ned eller fjernes visuelt

Resultatet er at boligen kan fremstå bedre enn den faktisk er.

Det betyr at flere kan bli lokket på visning av boliger de ellers ikke ville vurdert.

Mer ansvar på kjøper

Når presentasjonen kan manipuleres mer, må du også være mer kritisk.

Du må kontrollere mer, stille flere spørsmål og ikke ta bildene i annonsen for god fisk.

Hvor går grensen?

Per i dag er grensene for bruk av KI i boligannonser uklare.

Et mulig unntak kan være tydelig merket visualisering av oppussing eller potensiale – for eksempel hvordan boligen kan se ut etter oppgradering.

Problemet oppstår når endringer ikke opplyses om.

Mitt råd

Bruk boligannonsen som en invitasjon til å undersøke – ikke som et bevis på hvordan boligen faktisk er.

Når KI gjør det lettere å pynte på virkeligheten, må du også bli mer kritisk til det du ser.

 

Kommentarer (0)

Boliger skal være til å bo i – ikke hotell

Av: Dato: Boligmarkedet

At det nå kommer tydeligere regler for korttidsutleie er et viktig og nødvendig grep for boligmarkedet.

De siste årene har vi sett en sterk økning i korttidsutleie gjennom plattformer og selskaper som er etablert nettopp for dette formålet. Når boliger brukes til kontinuerlig utleie til stadig nye gjester, påvirker det bomiljøet negativt. Hyppig gjennomtrekk gir mindre stabilitet i nabolaget, svakere naboskap og økt slitasje på fellesarealer.

I praksis kan slik virksomhet også være i strid med brukstillatelsen til boligen. Når en bolig brukes til fulltids profesjonell utleie, kan det defineres som næringsvirksomhet – ikke som vanlig boligbruk. Dette er noe kommunens bygningsmyndigheter faktisk kan gripe inn i og gi pålegg om å stoppe.

Nå er det også varslet at kommunene skal få bedre verktøy for å håndtere denne utviklingen. En registreringsordning for korttidsutleie er på trappene, og dette vil kunne gi bedre oversikt og kontroll. Samtidig vil styrene i boligselskaper få større mulighet til å følge med på omfanget av utleie i egne bygg.

Det er viktig å ikke blande dette sammen med vanlig utleievirksomhet, det vil si at boliger leies ut til fast utleie med vanlige leiekontrakter over flere år eller en lengre tidsperiode.  Vi trenger leieboliger for de som ikke kan eller ønsker å kjøpe egen bolig.

Mulighet for kortidsutleie vil garantert bli innskrenket i tiden fremover

Derfor vil jeg råde deg som vurderer å investere i bolig kun med tanke på korttidsutleie, å tenke deg om en ekstra gang. Det er svært sannsynlig at det kommer ytterligere innstramminger fremover, og at utleie i praksis må begrenses til de 90 dagene lovverket allerede åpner for.

Dette er etter min mening en god begynnelse. Målet må være å dempe utviklingen der boliger kjøpes opp for å brukes til helårs «hotelldrift».

Konsekvensene for boligmarkedet er nemlig betydelige. Når boliger tas ut av det ordinære leiemarkedet for å brukes til korttidsutleie, blir det færre hjem tilgjengelig for mennesker som faktisk skal bo der.

Vi trenger et boligmarked som først og fremst fungerer for beboere – ikke for kortsiktig maksimering av leieinntekter.

Boliger skal være til å bo i. Ikke hotell.

Kommentarer (0)

Når drømmen blir en dyr hobby

Av: Dato: Rådgivning

Etter nesten ti år som grûnder med blant annet jobbing på Instagram må jeg innrømme noe:
Jeg begynner å bli ganske lei.

Lei av annonser for kurs som lover at du kan:

  • skape din egen jobb

  • tjene penger mens du sover

  • og jobbe fra en strand på Bali halve året.

Drømmen selges elegant inn.  Frihet. Passiv inntekt. Uavhengighet.Men ofte er det nettopp det den forblir:  en fjern drøm.

Dagens Næringsliv hadde nylig en stor reportasje med tittelen
 «De selger drømmen om rikdom og frihet». Den traff en nerve hos meg.

For etter å ha fulgt med på disse fenomenene i mange år har jeg sett dette at  kurs- og coachingsirkuset for mange er blitt akkurat det motsatte av økonomisk frihet.  Det er blitt en en dyr hobby.

En industri av drømmer

Jeg har selv stukket hodet så vidt innom noen av disse gründer- og kvinnenettverkene.
Er det inspirende mennesker der?  Absolutt.Men også en kultur der mange selger råd om hvordan man skal lykkes – uten nødvendigvis å ha oppnådd så mye selv.  Ganske raskt skjønte jeg at dette ikke var min vei og ikke verdt pengene.

Det samme fenomenet ser vi også tendenser til i eiendomsbransjen.

I dag finnes det et helt marked av kurs om utleie, flipping og “bli rik på bolig”.

Det snakkes gjerne om gevinster og frihet.
Sjeldnere om realitetene:

  • startkapitalen som kreves

  • risikoen som følger med

  • arbeidet som faktisk må legges ned

  • og fagkunnskapen som trengs for å unngå dyre feil.

Jeg får nå og da henvendelser fra unge menn som vil bli raskt rike på eiendom.  Problemet er bare at mange mangler både kapitalen og kunnskapen som skal til.  Jeg liker ikke å knuse drømmer, men må allikevel fortelle hva som kreves.

Men, når sant skal sies er det faktisk flere som lykkes med eiendom enn med luftige nettdrømmer uten substans.

Men heller ikke der finnes det noen quick fix.

Jeg tror fortsatt på gründerskap

Misforstå meg rett.

Jeg tror på gründerskap.  Jeg tror på mennesker som tør å skape noe nytt.Men jeg tror på ideer som løser et reelt behov hos mennesker.  Ikke på ideer som først og fremst handler om å selge drømmen om å bli rik.

Min vei

Kanskje er det nettopp derfor jeg valgte en helt annen retning.  Med min bakgrunn fra eiendomsbransjen begynte jeg å satse på boligkjøpsrådgivning.

Ikke spesielt glamorøst.  Og definitivt ikke en business som gjør deg rik over natten.  Men det har heller ikke blitt en dyr hobby.

Det viktigste for meg har vært noe annet:

Å hjelpe mennesker trygt gjennom en av livets største beslutninger:
å kjøpe rett bolig til riktig pris.  Det handler om økonomi, trygghet og fremtid.

Og når folk etterpå sier:

“Takk – dette gjorde at vi turte å ta beslutningen.”

Da vet jeg at arbeidet mitt skaper ekte verdi.

Takknemligheten jeg har møtt gjennom dette arbeidet har vært en stor inspirasjon.For meg har dette blitt en meningsfull reise på tampen av en lang karriere i eiendomsbransjen.

Jeg håper vi får flere journalistiske saker som tør å stille spørsmål ved salget av urealistiske drømmer.

For sannheten er ganske enkel:
Ekte verdiskaping skjer nemlig ikke mens du sover.

Kommentarer (0)